Hva er et tastaturoppsett, og hvilke oppsett finnes?
QWERTY, QWERTZ, AZERTY, ANSI & ISO


Layoutet (oppsettet) på et tastatur refererer til den fysiske organiseringen av tastene. Det finnes mange ulike layout over hele verden, og de varierer avhengig av land, språk og tastaturprodusent.

Qwerty
Det mest kjente kalles QWERTY, og er oppkalt etter de seks første bokstavene på den øverste raden med bokstaver. QWERTY-layoutet ble utviklet for å redusere sannsynligheten for at armene på mekaniske skrivemaskiner skulle kile seg fast når man skrev raskt. Tanken var at bokstaver som ofte kommer etter hverandre i ord, skulle være plassert på hver sin side av tastaturet, slik at en kunne taste mest mulig vekselsvis med høyre og venstre hånd. De mest brukte bokstavene ble plassert i posisjoner som er lette å treffe med fingrene, mens mindre brukte bokstaver ble plassert på litt mer utilgjengelige plasser, som Q og Z. Faren for fastkilte armer var størst dersom to metallarmer som ligger ved siden av hverandre blir slått mot papiret samtidig (eller rett etter hverandre). Derfor er oppsettet laget slik at alle bokstaver som ligger i samme vertikale rad, sjelden brukes etter hverandre i ord. WSX er et godt eksempel på dette. RFV og TGB også.

Qwertz, Azerty og Dvorak
Andre vanlige layout, som baserer seg på QWERTY, inkluderer QWERTZ (brukt i mange tyskspråklige land), og AZERTY (brukt i franskspråklige land). DVORAK er et annet layout som faktisk ble utviklet for å være enda mer effektiv enn QWERTY. Men av uvisse grunner er det ingen tvil om at QWERTY har fått best fotfeste, og er det mest benyttede layoutet i dag.

Kontrolltastene på et tastatur har litt ulike opphav. Før datamaskinens tidsalder var det kun behov for kontrolltaster som hjalp til med grunnleggende skriving. [Shift], [Caps Lock], [Enter], [Space] og [Tab] eksisterte alle i skrivemaskiner på slutten av 1800-tallet. Med oppfinnelsen av datamaskinen kom behovet for navigasjonstaster som [Home] og [End], samt flere kontrolltaster som [Control], [Alt] og [Delete]. Selv om mange av disse tastene per i dag har mistet mye av sin nytteverdi, som for eksempel [Scroll Lock] og [Pause], er de fortsatt å se på de fleste tastatur med QWERTY layout.

Ulike standarder

Ikke bare har vi flere ulike varianter av QWERTY (som i QWERTZ og AZERTY). Vi har også forskjellige standarder, som igjen har sine spesielle layout, alt ut fra hvilket språk eller geografisk område de tilhører. Den største forskjellen kan sies å være mellom ANSI og ISO.

ANSI
ANSI står for American National Standards Institute, og er det vanligste tastaturlayoutet som brukes i Nord-Amerika og Australia. Det er basert på QWERTY-layoutet men har annen størrelse på [Enter] og [Shift] enn ISO. ANSI har også en dedikert stor tast for backlash.

Bortsett fra dette, er det ingen forskjell på ISO og ANSI. Når det gjelder tilgjengelighet av mekaniske tastatur, så er det dessverre (for nordmenn) slik at markedet for ANSI er mye større enn markedet for ISO. Det har gjort det til tider vanskelig å finne gode alternativer med ISO, både for tastatur, keycaps og kretskort.

Språktilpasninger

For å imøtekomme forskjellige behov for bokstaver og tegn innenfor de ulike språkene, har gjerne hver region / land / språk sine egne layout. Dermed oppstår det varianter som ISO nordisk, ISO UK (Storbritannia) og så videre. Disse layoutene har lik størrelse på tastene (derav ISO), men plassering av tegn er mer tilpasset ut fra behov. Hvis vi sammenlikner det engelske oppsettet (ISO UK) ovenfor, med de nordiske nedenfor, ser vi at introduksjonen av bokstavene Æ, Ø og Å, gjør at også tegn som klammer, kolon, alfakrøll og tilde får en annen plassering.

Ulike størrelser

Som nevnt finnes det 105 taster på et fullskala tastatur med ISO layout. Et slikt fullskala tastatur får naturlig nok benevnelsen 100% fordi det inneholder alle tastene til et standard ISO layout. Men ikke alle har behov for alle disse 105 tastene til sitt bruk. Derfor finnes det også nedskalerte varianter av tastatur, med det samme layout, bare færre antall taster. Disse nedskalerte variantene benevnes da med hvor stor prosent av totalt antatt taster de faktisk inneholder. For eksempel vil et tastatur med bare 62 taster inneholde 59% av tastene til et fullskala tastatur. For enkelhets skyld benevnes et slikt tastatur 60% (rundet opp til nærmeste hele 5'er). Layoutet ovenfor, med ISO nordisk, har 83 taster. Dette utgjør 79% av et fullskala tastatur og benevnes, etter avrunding til 75 eller 80%.

100% layout med 105 taster.

60% layout med 62 taster.

Vårt mekaniske tastatur, Drekiskip, har 83 taster i et 75% layout.

TKL og WKL
Begrepet tenkeyless (TKL) er refererer også til hvor mange taster som finnes på tastaturet. "Ten-key-less" eller "Ti-taster-mindre" på norsk, betyr i praksis at nummerrekka på høyre side mangler. Riktignok mangler det faktisk 17 taster hvis man også fjerner [Enter], [Num Lock] og symboler. Men betydningen av TKL i tastatursammenheng er at nummerrekka er tatt bort, og tastaturet står igjen med bare 88 taster, tilsvarende 83%. Som i de fleste tilfeller blir rundt ned til benevnelsen 80%.

En annen forkortelse som benyttes er WKL, som står for Winkeyless eller "Uten-windows-tast" på norsk. I praksis er som regel både windowstasten og meny/fn-tasten fjernet fra den nederste tasteraden.

Ufullstendig artikkel? Har du kommentarer til innholdet? Vi setter pris på din tilbakemelding.