Ved å skifte tastehettene på tastaturet ditt, endrer du tastaturets utseende, skriveopplevelse og lydprofil. Du trenger en keycap-puller, et lite verktøy som gjør det enkelt å trekke av de gamle som allerede sitter på tastaturet. Tastehetter finnes i forskjellige profiler - som sier noe om høyden og utformingen på overflaten (flat, konkave, firkantede, runde osv). Før du går til innkjøp av nye tastehetter er det lurt å sjekke at de faktisk passer til tastaturet ditt. Du kan lese mer om keycaps og de ulike profilene her.

Hvordan endre tastaturets lydprofil?

Det er forholdvis enkelt å påvirke lydprofilen til et mekanisk tastatur (altså hvilken lyd du får av tasteslagene). I kategori 1 av tastatur vil det sannsynligvis være begrensede muligheter for tilpasning av lydprofilen. Mens i kategori 2 og 3 er det som regel enklere, blant annet fordi tastaturet er lettere å demontere.

Lyden fra tastaturet kan sammenlignes med et orkester hvor visse instrumenter påvirker lydbildet mer enn andre. Noen instrumenter er mer fremtredende, mens andre er mindre hørbare. Det er imidlertid summen av alle som skaper det fullstendige lydbildet.

• Kabinettet. En kasse i plast vil gi et annet lydbilde enn en kasse i aluminium eller tre. Generelt sett vil mykere materialer gi en dypere lyd, mens stivere materialer vil gi en mer kontant lyd (Eksempel: å banke i noe av plast gir en annen lyd enn å banke i noe av metall. Å slippe en myk medisinball i gulvet gir også en annen lyd enn om du slipper en stiv bowlingkule).
  Materialer med høyere massetetthet kan også virke dempende på vibrasjoner (resonans). For eksempel vil en enkeltdel av messing dempe resonans i et kabinett som ellers består av bare aluminium.
  
  
• Bryterne. Dette er kanskje den enkeltfaktoren som har størst betydning for lyden. Klikkende, lineære og taktile brytere gir ulik lyd. Og det vil være forskjeller knyttet til hvilke materialer bryteren er laget i, toleranser, fjærspenning og utforming generelt. I tillegg vil smurte brytere gi annen følelse og et dypere lydbilde enn ikke-smurte brytere, som kan oppleves tørre, skrapete og mer skranglende. Les mer om brytere og smøring her.
  
  
• Tastehettene (keycaps). Generelt sett vil tynne og lave keycaps gi en lysere og tynnere lydprofil, mens tykkere og høyere keycaps gir en dypere, mer fyldig lydprofil. Høyere keycaps, i for eksempel SA-profil, vil gi et fyldigere lydbilde enn for eksempel keycaps i DSA-profil, som er flatere, og derfor vil oppleves tynnere og lysere. Man kan forenkle det litt, å si at tommelfingerregelen er at jo mer masse (jo tyngre) keycaps er, jo dypere og fyldigere blir lydprofilen.
  Materialene ABS og PBT vil også gi ulik lyd, siden ABS er et mykere materiale enn PBT, som er forholdvis hardt. Keramiske keycaps gir generelt dypere lyd enn plast fordi de har høyere masse/vekt. Les mer om keycaps her.

• Monteringsplaten. Når du skriver på tastaturet, overføres kraften fra tasteslagene gjennom keycaps, brytere og platen, som deretter vibrerer og skaper lydbølger. Platens vekt, massetetthet og stivhet bestemmer egenfrekvensen, altså hvilken lyd platen gir fra seg. Høyere vekt og massetetthet gir dypere lyd, mens høyere stivhet gir mer høyfrekvent lyd - og vice verca. For å sammenligne materialene på en enkel og oversiktlig måte, kan vi bruke forholdet mellom stivhet (elastisitesmodul) og massetetthet. Dette forholdet gir en indikasjon på hvordan et materiale vil oppføre seg med hensyn til egenfrekvens og lydproduksjon (midtre kolonne).

• Å fylle tastaturet med dempende materialer som skumgummi, silikon, plastelina, vatt, tekstiler etc. Tastatur som har mye hulrom under kretskortet, vil som regel gi en mer hul lyd enn tastatur med mindre/ingen hulrom. Å fylle hulrom med mykere materialer kan bidra til mindre resonans fra tasteslagene, og gi et mer dempet lydbilde. Sjekk ut vår variant av case foam i Poron-materiale, som er velegnet til dette formålet.
  
  
• PE foam mod: å legge et tynt lag dempende innlegg mellom kretskortet og bryterne. Det finnes også switch-pads som tjener samme formål, men disse klistres direkte på kretskortet. Dette vil dempe tasteslagene, og gir som regel en litt mykere følelse og dypere lyd.
  Hvilket materiale innlegget er laget av, har også betydning for lyden. Se for deg at et tastatur uten switchpads eller innlegg er stemt i tonen C. Legger du til switchpads eller innlegg i PE foam, vil tasteslagene oppnå en dypere lyd, tilsvarende en halv til en hel tone dypere (B). Legger du til switchpads i Poron, vil tasteslagene oppnå en enda dypere lyd, tilsvarende en til to heltoner dypere (Bb/A).
  
  
• Tape mod: tape flere lag med maskeringstape/elektrotape over kretskortets underside. Dette kan gi en litt høyere lyd fra tasteslagene, men samtidig framheves de dype frekvensene, og lyden oppleves mer "thocky".
  
  
• Force break mod: montere pakninger mellom deler som møtes. F.eks. kan en bit tape fungere som pakning. Om du har et tastatur som består av en kasse med både topp og bunn, kan du legge inn pakninger på rammen der hvor toppen og bunnen møtes. Pakningene/tapen vil bidra til å redusere resonans, og gi mindre klang fra tasteslagene. Dette har særlig effekt på bestanddeler i metall / aluminium.
  
  
• O-ring på tastehettene (keycaps). Hensikten med o-ringer er å dempe lyd samt å gi en mykere følelse når en tast trykkes ned. O-ringer kommer i forskjellig størrelse og hardhetsgrad. Generelt sett vil tynne ringer gi mindre demping enn tykke. Og harde ringer vil gi mer kontant følelse enn myke ringer.

Endre tastaturets layout og lage makrokommandoer

For de som er ute etter en enda mer omfattende tilpasning, kan det være mulig å omprogrammere tastaturet. Det forutsetter dog at kretskortet til tastaturet har innebygd fastvare som støtter dette, og at du har en software som er kompatibel. Mange produsenter har sin egen software for å omprogrammere tastaturet - av ymse slag. Sjekk nettsiden til produsenten eller i bruksanvisningen som fulgte med.

QMK (Quantum Mechanical Keyboard) er en type fastvare med åpen kildekode som mange tastatur støtter. Omprogrammering med QMK er en forholdsvis komplisert oppgave som krever kunnskap om koding, men heldigvis finnes det programvare som forenkler prosessen og gjør det mulig også for ulærte å omprogrammere tastaturet sitt. VIA er en slik programvare, og den finnes enkelt tilgjengelig på nett VIA (caniusevia.com). Her kan du omprogrammere tastaturet ditt rett fra nettleseren.

Hensikten med å omprogrammere er at du kan lage ditt eget personlige tastaturoppsett. Her er noen eksempler på hva du kan gjøre med QMK/VIA:

• Gi taster en annen plassering. F.eks. endre [Home] til [Delete] eller [Ctrl] til [Fn].
• Velge selv hvor du vil ha taster for regulering av volum, rgb-lys, skjermdump osv.
• Uføre en kommando ved hjelp av en tast eller tastekombinasjon. F.eks. sette maskinen i hvilemodus eller åpne et spesifikt program.
• Uføre en sekvens av kommandoer med en tast eller tastekombinasjon, f.eks. åpne nettleseren, og laste inn en bestemt nettadresse. 
• Skrive en frase (enkeltord eller setning) med en bestemt tast eller tastekombinasjon. F.eks. signatur på en e-post, eller et enkeltord som du bruker ofte.

Mulighetene er helt klart mange. I teorien kan du også lage lange sekvenser av kommandoer. Det er nesten bare fantasien som begrenser deg i hvordan du kan sette opp tastaturet ditt. Verdt å merke seg er at VIA har et veldig brukervennlig grensesnitt. Når du konstruerer kommandoer for tastene, kan du benytte en "opptaksfunksjon" hvor tastetrykkene dine spilles inn i sann tid, og lagres som makrofunksjon for en valgfri tast. Veldig kjekt!

Bytte eller modifisere stabilisatorer

Stabilisatorer i et mekanisk tastatur er ansvarlige for å sikre at tastene ikke vipper eller beveger seg unormalt når de trykkes på. Du finner stabilisatorer kun på store og brede taster som space, enter, shift og backspace. Selv om mange mekaniske tastatur leveres med stabilisatorer ferdig montert, finnes det muligheter for å forbedre dem for å oppnå enda bedre stabilitet og mindre skrangling fra tasteslagene.

En måte å forbedre stabilisatorene på er å smøre dem med smøremidler. Dette vil bidra til å redusere friksjonen mellom delene og forhindre at de skrangler når du slipper tasten. Det er viktig å bruke riktig smøremiddel og mengde for best funksjon. En annen måte å forbedre stabiliteten til tastene, er å justere spenningen på fjærene i stabilisatorene. Dette gjøres ved å justere skruene som holder stabilisatorene på plass. For å dempe lyden av stabilisatorene når de slår ned mot kretskortet, finnes stabilizer-pads som klistres direkte på kretskortet (under stabilisatorene). Noen velger også å erstatte de medfølgende stabilisatorene med andre stabilisatorer med tightere toleranser. Staebies og TX stabilisatorer er av mange ansett som noe av det bedre på markedet per i dag.

Stabilisatorer kommer i forskjellige monteringsløsninger. En variant festes direkte på kretskortet, en annen variant festes i monteringsplaten. Noen klipses fast med klips (clip-in) mens andre skrus fast med skruer (screw-in). For best mulig stabilitet og funksjon, er det optimale stabilisatorer skrudd fast i kretskortet.

Tilkoplingen

Du tenker kanskje at en kabel er en kabel, og det er jo for så vidt helt riktig. Men på markedet finnes et hav av kabler med forskjellig utforming og farge. Mye handler om estetikk og utseende! En økende trend er å benytte usb-kabel med aviatortilkopling. Gjerne er denne også kveilet, for å etterlikne kablene som ble solgt med tastaturer på 70- og 80-tallet. De som husker fasttelefonen, vil gjerne også huske kveilede kabler. Aviatorkablene kommer gjerne med en usb-c inngang (til tastaturet), en aviatorkopling, og en usb-a inngang (til datamaskinen). Det praktiske med koplingen, er at du kan koble ut tastaturet uten å fikle med inngangen på baksiden av datamaskinen. Dersom du ofte bytter tastatur, eller tar med deg tastaturet til en annen datamaskin, løsner du bare aviatortilkoplingen i stedet for å dra med deg hele kabelen (krever selvfølgelig at du har en tilsvarende kopling på den andre maskinen). Hvor mye enklere løsningen er, kan sikkert diskuteres. Men som nevnt handler mye her om estetikk og hva som ser kult ut.