English
Handlekurv
Handlekurven er tom, men det trenger den ikke å være
Handlekurven er tom, men det trenger den ikke å være
Oppdatert 12.04.25
Er du på jakt etter det ultimate tastaturet som kombinerer perfekt følelse og lyd? Les hvordan ulike komponenter som kabinett- og platematerialer, monteringsløsninger, brytere og fjærer kan påvirke lyd og følelse. Oppdag hvordan du kan tilpasse ditt tastatur for å oppnå den ultimate skrivefølelsen og lydprofilen som passer deg best.
Foruten det rent estetiske, er det ganske store forskjeller på hvordan lyd oppfører seg i ulike kabinett/kasser. Kabinett i rein plast oppnår som regel en mer fyldig og dyp lydprofil enn kabinett i aluminium. Aluminium er et ganske lett metall, som kan skape resonans (gjenklang). Men gjenklangen kan motvirkes på flere måter:
- Tilføre mer masse til kabinettet, f.eks. et lodd i stål eller messing. Jo tyngre kabinettet er, jo lavere vil kabinettets egenfrekvens bli. Altså en dypere lyd og mindre gjenklang.
- Legge til dempende materialer for å dempe gjenklang. Ved å legge til dempende materialer i kabinettets bunn, oppnås et strammere lydbilde med mindre klang (Mer om dette i avsnitt om demping).
- Force Break. På tastatur som består av topp og bunn skrudd sammen, vil vibrasjoner kunne forplante seg gjennom kontaktflatene. For å motvirke dette festes små silikonpads på rammen, slik at overføringen av vibrasjoner brytes. Om tastaturet ditt ikke er "force broken" fra fabrikk, kan du enkelt legge små tapebiter på rammen for å separere topp og bunn med noen tidels millimeter.
Luftbåren og materialbåren lyd
Når du skriver på tastaturet, vil lyden av tasteslagene spre seg oppover (ut i luften), samt nedover (mot komponentene og kabinettet). Førstnevnte er vanskelig å påvirke, mens sistnevnte kan påvirkes i stor grad.
Gjenklang og hul lyd
Dersom bunnen i kabinettet er helt jevn og glatt, vil lydbølgene reflekteres direkte (speilende refleksjon), noe som gir en ekkoliknende effekt. Tastatur med mye hulrom under kretskortet, har ofte en "hul" lydprofil, fordi det er stort spillerom for lydbølgene å reflekteres fram og tilbake. Dette kan til en viss grad motvirkes ved å fyllehulrommet med lydabsorberende materialer.
Akustiske ribber
Akustiske ribber og andre ujevne overflater i kabinettets bunn vil bryte opp og spre lydbølgene tilfeldig i mange ulike retninger (diffus refleksjon). Dette bidrar til reduksjon av ekko og resonans, samt at lyden spres bedre og man unngår forsterkning av visse frekvenser.
Tape mod
En av de mest populære modifikasjonene kalles "Tape mod", og innebærer å dekke hele kretskortets underside med tape (helst elektrikertape). Tapen vil fungere som et low-pass filter, som fjerner mye av de høye frekvensene, men slipper de dype frekvensene gjennom. Tenk på tapen som en vegg. Gjennom veggen høres bassen mest, mens diskanten fra personene som snakker på andre siden av veggen, blir absorbert.
Hvordan kretskortet og monteringsplaten festes i tastaturets kabinett, har stor innvirkning på både skrivefølelse og lydprofil. Det finnes en rekke ulike monteringsløsninger, alle med sine fordeler og ulemper. Hva man foretrekker, handler i bunn og grunn om personlige preferanser.
De fleste tastaturdesign inkluderer en monteringsplate. Denne sørger for at bryterne holdes stabilt på plass med korrekt avstand mellom seg. Samtidig gjør platen tastaturet mer rigid. Alternativet er et platefritt design, hvor bryterne festes direkte til kretskortet. Dette gir en mer fleksibel skrivefølelse og et mindre rigid tastatur.
De vanligste monteringsløsningene med plate er:
Tray Mount
Kretskortet skrus fast i bunnen av kabinettet, eventuelt med bruk av pakninger. Denne løsningen gir en fast og rigid skrivefølelse, siden både kretskort og plate sitter direkte montert i kabinettbunnen. Det kan oppleves stivere i områdene der skruene er plassert. Lydmessig vil vibrasjoner lettere forplante seg til kabinettet, og lydbildet kan variere over festepunktene. Fordelen med tray mount er at det er enkelt å bygge, og billigere å produsere siden det krever færre deler. Tastaturer med tray mount leveres som regel kun med kabinettbunn (uten topplokk), noe som bidrar til lavere pris.
Top Mount
I denne løsningen skrus platen fast i kabinettets topplokk. Dette gir en mer fleksibel skrivefølelse enn tray mount, og en jevnere opplevelse både i respons og lyd over hele tastaturet. Vibrasjoner forplanter seg til topplokket, men dette kan delvis dempes ved å bruke pakninger ved festepunktene – en variant kjent som isolated top mount.
Bottom Mount
Her skrus platen fast i bunndelen av kabinettet, på samme måte som top mount, men i motsatt retning. Resultatet er ofte en lignende opplevelse, men med noe stivere karakteristikk.
Gasket Mount
Platen holdes klemt fast mellom pakninger i kabinettets topp og bunn, uten direkte kontakt med selve kabinettet. Ingen skruer involvert. Dette gir en svært jevn og fleksibel skrivefølelse. Vibrasjoner absorberes av pakningene, noe som resulterer i en dempet lydprofil. Ulempen er en mer kompleks konstruksjon med flere deler, som fører til høyere produksjonskostnader.
Integrated Mount
Her er monteringsplaten en del av kabinettets topplokk. Dette gir en stiv og rigid skrivefølelse, og vibrasjoner forplanter seg lett gjennom kabinettet. Det er den rimeligste løsningen, og brukes ofte i budsjettvennlige tastaturer.
| Monteringsmetode | Lydprofil | Skrivefølelse | Kommentarer |
|---|---|---|---|
| Tray Mount | Varierende, forplanter lett vibrasjoner til kabinett | Stiv og rigid, spesielt rundt skruefestene | Rimelig løsning, enkel å produsere, oftest uten kabinettopp (top case) |
| Top Mount | Jevnere lydbilde, mindre kabinettresonans | Mer fleksibel og balansert | Vibrasjoner kan dempes med pakninger (isolated top mount) |
| Bottom Mount | Ligner top mount | Noe stivere enn top mount | Samme prinsipp som top mount, men festet i bunnen |
| Gasket Mount | Dempet, konsistent lyd over hele tastaturet | Kan gjøres veldig fleksibel | Ingen direkte kontakt med kabinettet, men dyrere og mer komplisert å bygge |
| Integrated Mount | Stiv, med kabinettresonans | Fast og rigid | Rimeligste løsning, ofte brukt i budsjettkabinetter |
Lyd og følelse vil i hovedsak påvirkes av om kretskortet er laget med flex-cuts eller ikke. Disse kuttene har til hensikt å gjøre kortet mer bøyelig/fleksibelt, slik at tastene kan gi etter og bevege seg vertikalt ved tastetrykk. Som medfører at tastatrykk oppleves mindre stive. Graden av fleksibilitet avhenger av mengden, plasseringen og størrelsen på disse kuttene. De som ønsker mykere, mer ettergivende taster, foretrekker ofte kretskort med slike kutt. Mens andre igjen synes at den mykere følelsen gir mindre direkte tilbakemelding, og det oppleves litt grøtete å skrive på.
Lydmessig vil kuttene slippe gjennom mer lydbølger sammenliknet med et kort helt uten kutt. I praksis vil kretskort med flex-cuts gi en litt høyere lyd, som regel med mer romklang og bass.
Siden bryterne er festet direkte til platen, har dette en merkbar effekt på både tastaturets lyd og følelse. Stivheten (elastisitetsmodul, Youngs modul) og massetettheten til materialet påvirker hvordan platen vibrerer under skriving. Generelt gir stivere og lettere materialer en lysere, skarpere lyd, mens mykere og tyngre materialer har en tendens til å gi en dypere, mer dempet tone. Hvis du sikter mot en «thocky» lyd med lavere frekvenser, bør du velge et platemateriale med lav stivhet-til-masse-forhold. En brøddeig kunne vært akustisk passende – men dessverre litt upraktisk som platemateriale.
Materialegenskaper
Materialer som polykarbonat, POM og polypropylene (PP) er alle plastmaterialer, og vil avgi en dypere lyd enn metaller som aluminium og messing. Kobber er det metallet som egner seg best for å gi en dypere lyd. Karbonfiber er veldig stivt, og vil egne seg godt om du ser etter en "clacky" lydprofil. All-rounderen som ligger midt på treet er FR4 (glassfiberepoksy). Denne egner seg godt som et starting point og er et sikkert valg dersom man ønsker å eksperimentere.
Skrivefølelse
Platens stivhetsgrad vil også ha betydning for følelsen når man trykker en tast helt i bunn. Karbonfiberplater vil for eksempel gi tasten en kontant og stiv følelse. Mens mykere materialer i plast vil gi en noe mykere, ikke like direkte følelse. Mange plater kommer også med flex-cuts. Og prinsippet er det samme som for kretskort. Ønsker du en mykere, mer ettergivende skriveopplevelse, vil du ha nytte av både kretskort og plate med flex-cuts.
| Material | Young’s Modulus (GPa) | Density (g/cm³) | Sound Profile | Feel |
|---|---|---|---|---|
| Polypropylen | 1.8 | 0.9 | Dyp, dempet | Veldig myk |
| Polykarbonat | 2.3 | 1.2 | Dyp, thocky, skarp | Fleksibel |
| Akryl | 2.5 | 1.2 | Varm, dempet | Myk, ettergivende |
| POM (Delrin) | 3.0 | 1.4 | Rund, nøytral | Fleksibel, myk |
| FR4 | 20.0 | 1.9 | Nøytral, rund, varm | Lett fleksbilel |
| Aluminium | 69.0 | 2.7 | Skarp, litt hul | Balansert, litt fleksibel |
| Messing | 105.0 | 8.6 | Dyp, klingende | Tung, hard |
| Karbonfiber | 110.0 | 1.6 | Lys, veldig skarp | Kontant, litt fleksibel |
| Kobber | 120.0 | 8.9 | Dyp klang | Hard, mykere enn stål |
| Rustfritt stål | 195.0 | 7.9 | Lys, skarp | Veldig stivt, hard |
Bryterne er uten tvil den enkeltkomponenten som har størst betydning for lydprofilen. Men det er likevel slik at den samme bryteren kan høres ganske ulik ut i to forskjellige tastatur.
Materialegenskaper og lyd
Hvilke materialer bryteren er laget i, har stor betydning for lydbildet. Bryterens bunnhus har størst betydning for lyden når tasten trykkes ned, mens topphuset har betydning for lyden når du slipper opp tasten.
De hyppigst brukte materialene i bryterens topp- og bunnhus er nylonblandinger (PA66, PA12 etc.), PC (polykarbonat) og UHMWPE (polyetylen). For nylon finnes det utallige forskjellige blandinger. Men på generelt grunnlag kan vi si at nylon generelt gir en dyp lyd, mens polykarbonat og POK gir en skarpere, mer høy-frekvent lyd.
Bryterens stamme lages ofte i et annet materiale enn selve huset, for å unngå for mye friksjon. Hyppig brukte materialer er POM, POK og UHMWPE. Sistnevnte er et mykt men veldig glatt materiale, som gir en silkemyk følelse.
Long pole vs klassisk stamme
Stammen lages som regel i to typer design: klassiske og long-pole. Sistnevnte har en lengre stang (derav navnet) som gjør at kun stangen bunner ut mot gulvet i bunnhuset. For klassiske stammer er det begge sideveggene til stammen som treffer gulvet i bunnhuset. I praksis betyr dette at brytere med long-pole design har en mer kontant følelse og skarpere lyd enn klassiske brytere (siden det er bare ett kontaktpunkt vs to kontaktpunkt).
Om du foretrekker en mykere følelse og rundere lyd, er klassiske brytere veien å gå. Lydprofilen til long-pole brytere kan (i kombinasjon med tighte toleranser) oppleves ganske skarp og kontant. Sammenlikn det gjerne med å slå på en tromme med to stikker samtidig, kontra med bare en stikke.
Stille brytere
Det selges også brytere med innebygget demping. De kommer med ulike løsninger fra forskjellige produsenter, men de fleste løsningene innebærer å feste små silikonputer mot enten stamme eller stammens nedslagsfelt. Slike brytere vil aldri bli fullstendig lydløse, men de har betraktelig lavere volum enn vanlige brytere uten demping. Og om de kombineres med et tastatur som forøvrig er tunet mot en stille lydprofil, kan man oppnå et veldig stillegående tastatur.
Fjærer, motstand og kraftkurver
Fjæren i bryteren bestemmer hvor mye motstand du må utøve for å trykke ned en tast. Motstand angis i gF (gram force) eller cN (centinewton).* De fleste vil si at en middels motstand ligger et sted mellom 45 og 60 gF. 60-80 gF er høy motstand, mens 30-45 gF er lav motstand. Når produsentene angir motstanden til en bryter, angir de to tall: kraften som kreves for å aktivere bryteren (actuation force) og kraften som trengs for å trykke bryteren helt ned (bottom-out force). Lydmessig vil fjærer med høy motstand ha en noe dypere lydprofil enn fjærer med lav motstand, rett og slett fordi de er tyngre.
Fjærer kan også ha forskjellig kraftkurve, som betyr at mostanden kan endres under komprimering. De vanligste kraftkurvene er: lineære, progressive eller trege. Lineære fjærer er standarden. Disse gir en jevn økning i mostand gjennom hele tastetrykket. Med progressive fjærer øker motstanden raskere jo mer fjæren komprimeres. Trege fjærer øker motstanden gradvis (som lineære fjærer), men krever høyere startkraft, og har derfor en mindre bratt kraftkurve enn lineære fjærer.
Smøring av brytere
Brytere som ikke er smurte, kan oppleves tørre/skrapete fordi friksjonen er større uten smøring. Ikke-smurte brytere kan også oppleves mer skranglende enn smurte brytere, fordi fettet fungerer som en lyddemper. Ikke-smurte fjærer har en tendens til å lage en metallisk plingelyd når tasten slippes og fjæren dekomprimeres.
Smurte brytere oppnår derfor en jevnere følelse (redusert friksjon) og en dypere, mindre skranglende lyd. Ønsker du en dypere lydprofil og silkemyk følelse fra bryterne dine, er det en god ide å smøre dem. En kan også kjøpe ferdig smurte brytere. Disse har som regel merkbart bedre følelse og lyd, men siden prosessen i de fleste tilfeller er gjort maskinelt (ikke for hånd), kan det være kvalitetsforskjeller i utførelsen av smøringen mellom hver bryter i samme batch/pakke.
*1 gF = 0.98 cN
Utformingen, altså profilen til keycaps, samt hvilket materiale de er laget i, har stor betydning for lydprofilen til tastaturet. Grovt sett er det slik at jo tyngre (høyere masse) keycaps har, jo dypere blir lydprofilen. Derfor vil keycaps laget i metall avgi dypere lyd enn keramiske keycaps, som igjen avgir dypere lyd enn keycaps i plast.
Sammenlikner man ulike plastmaterialer, er PBT hardere enn ABS. PBT vil derfor avgi en skarpere, mer kontant lyd. Mens ABS vil gi en mykere, rundere lydprofil. Det samme vil til en viss grad også gjenspeiles i følelsen.
Om vi sammenlikner to ulike keycaps av samme materiale, vil tykkelsen avgjøre hvilken av de to som har den dypeste lydprofilen (tykkere betyr mer masse).
Når det gjelder profiler, vil keycaps med lav profil avgi lysere lyd enn f.eks. en høy profil (som SA eller MDA) fordi høye profiler rett og slett er større og har mer masse.
For å dempe lyd og romklang, kan tastaturet fylles med dempende materialer. De vanligste variantene er som følger:
Casefoam: innlegg som legges i bunnen av kabinettet, under kretskortet. Demper vibrasjoner i selve kabinettet, og/eller fyller hulrom under kretskortet som bidrar til redusert ekko/gjenklang og en mindre hul lydprofil.
PCB/switchfoam: innlegg som klemmes fast mellom kretskort og brytere. Bidrar til å dempe overføringen av vibrasjoner/lyd fra brytere til kretskortet under tastetrykk.
Platefoam: Innlegg som legges i hulrommet mellom kretskort og monteringsplate. Med brytere i MX-design har platefoam en standard tykkelse på 3.5mm, og er dermed den største bidragsyteren til demping i de fleste tastatur. Platefoam fyller hulrommet på 3.5mm, og bidrar til mindre spredning av lyd mellom plate og kretskort.
Det finnes flere ulike dempematerialer som kan benyttes, hvor hvert material har sine unike egenskaper. Hva man ønsker å oppnå, er avgjørende for valg av materialer. Som casefoam vil Poron være et utmerket valg, mens IXPE vil være ypperlig som materiale i PCB/Switchfoam for å dempe høye frekvenser.
| Materiale | Cellestruktur | Effektivt frekvensområde | Karakteristikk og kommentarer |
|---|---|---|---|
| EVA | Lukket | Mellomtone | Effektiv mot mellomtone; mindre effektiv mot høyfrekvente lyder. |
| PE | Lukket | Lav til mellomtone | Rimelig materiale; god på lavfrekvente lyder, svakere i diskantområdet. |
| IXPE | Lukket (tett) | Fullt spekter | Svært effektiv, spesielt mot høyfrekvente lyder. Premium materiale. |
| Poron | Åpen | Mellom til høy | God mot hul lyd og metallisk klang; ofte brukt i tastaturmodifikasjoner. |
| Neopren | Lukket | Lav til mellomtone | Effektiv, men sjelden brukt i tastaturer. Litt gummiaktig følelse. |
Underlaget
Kanskje ikke overraskende, men om tastaturet har føtter eller ikke, og størrelsen på disse, har stor betydning for hvordan lyden forplanter seg videre ned i skrivebordet ditt.
Hvordan lyden forplanter seg fra kabinettet til skrivebordet avhenger selvfølgelig også av om det er direkte kontakt mellom disse to, eller om det er en skrivebordsmatte eller to i mellom dem. Materialet matten er laget i, samt hvor tykk den er vil også ha betydning.
Prøv å skrive med tastaturet i fanget. Gir det en annen lyd sammenlignet med når tastaturet ligger på skrivebordet ditt? I så fall ligger forskjellen i hvordan skrivebordet ditt vibrerer og forsterker lyden fra tastaturet ditt.
Optimalisert for en klassisk, dyp lydprofil med direkte og responsiv følelse. Her er iNVINTIX ultimate drømmetastatur: